God til kaffen

Av: Staffan Boije

Publisert:

Utgave: 5/2003

Del: 

Cream 3 er enkel å bla i, grei å lese i og har fått vanlig bokstørrelse. Den første boken i serien, Cream (1998), var påfallende lang og smal og slaskete.

Den kunne ikke leses på vanlig måte, men måtte åpnes horisontalt som en veggkalender. Etter å ha prøvd seg frem med ulike kroppsstillinger og møbler, kom man til slutt frem til at det gikk an å se hva den inneholdt om man la seg ned på gulvet med boken i 45 graders vinkel foran seg.
Den andre boken i serien, Fresh Cream, var en smule mer lettlest. Her var kreativiteten først og fremst brukt på innpakningen: Boken lå i en oppblåsbar, gjennomsiktig plastpute. Cream 3 har fått et helt alminnelig format, 25 x 29 centimeter. Forlaget Phaidon synes å ha innsett at når bøker med tiden har fått et relativt homogent format, har det praktiske årsaker.
I motsetning til den varierende formgivningen, er ideen den samme bak alle bøkene i serien. Phaidon har invitert ti kuratorer som hver velger ut og presenterer ti kunstnere. Den eneste begrensningen har vært at de skal velge kunstnere som har blitt synlige på den «internasjonale kunstscenen» først de siste fem år. Akkurat hva dette innebærer blir imidlertid opp til den enkelte kuratoren å avgjøre.
Da Cream kom ut i 1998 hadde forlaget skyhøye ambisjoner. De så boken som en kunstutstilling i bokform, en biennale i seg selv. Hvis de hadde invitert kunstnerne til å produsere nye verk for boken, ville de kanskje ha kommet noe nærmere målet, men det gjorde de ikke. Forordet til Cream 3 tyder på at forlaget har skrudd ned ambisjonsnivået noe. Nå ser de i stedet Cream-serien mer som et stadig voksende arkiv: et hjelpemiddel til å holde seg oppdatert, både for innforståtte som for andre.
Carolyn Christov Bakargiev, Charles Esche, Rubn Gallo, Yuko Hasegawa, Udo Kittelmann, Adriano Pedrosa, Beatrix Ruf, Nancy Spector, Hamza Walker og Igor Zabel – den siste utgavens kuratorer består av seks menn og fire kvinner; en asiat, fire europeere, en søramerikaner og fire som holder til i USA. Det virker som en rimelig heterogen gruppe både genremessig og geografisk, også med tanke på hvilke kunstnere de har valgt. (Michael Elmgreen og Ingar Dragset er likevel det nærmeste boken kommer til norsk kunst.) Cream 3 inneholder også en passende blanding av kunstnere som har fått mye oppmerksomhet de siste årene – Olof Nicolai, Angela Bull og Walid Raad/Atlas Group – og navn som for de fleste av oss er mer ukjente.
Hver kunstner er tildelt to oppslag, hvorav en side er viet CV samt en kort biografisk tekst. Tre sider fotografisk presentasjon per kunstner er ikke så lite, om man sammenligner med for eksempel et kunsttidsskrift. De biografiske tekstene på rundt 2 500 tegn virker ofte litt knappe, men tatt i betraktning at boken presenterer hundre kunstnere, er det kanskje en passende lengde. Forlaget synes å ha funnet en grei balanse mellom det å lage en fagbok og en sofabordsbok.
Cream 3 innledes av en e-postdialog mellom de ti kuratorene. Det er en ganske så morsom diskusjon som blant annet kommer inn på Documenta 11 og fordeler og ulemper ved det kuratoriske grepet som ble benyttet der. Leseren rekker dessuten å få med seg at det ikke er så mye de ti er helt enige om.