• John Bock: Vas-y.

    Gjengitt med tillatelse fra Art Basel

Hett på kunstmessen i Basel

Av: Kari J. Brandtzæg

Publisert:

Utgave: 4/2006

Del: 

Mandag 12.juni åpnet verdens ledene kunstmesse sine dører. I løpet av åpningsdagen landet over 100 private fly utenfor Basel sentrum, og kunst og enorme pengesummer skiftet eiere i hurtig tempo. Det gikk tydelig varmt for seg inne i de gigantiske hallene, og utenfor steg temperaturen til 30 grader. På messeplassen ble Jeppe Heins labyrintiske vannfontene hyppig tatt i bruk av besøkende som trengte å kjøle seg ned i sommervarmen.

Messen Art Basel har eksistert i 37 år og mye har endret seg i kunstlivet i løpet av denne tiden. Spesielt det siste tiåret har det vært en eksplosjonsartet økning i antall gallerier, messer og biennaler for samtidskunst.

Kobler kunst og penger
Art Basel lar de tette forbindelsene mellom det kommersielle og det elitistiske kunstlivet komme til syne. For å delta må man søke spesielt, og bare en liten andel av flere hundre håpefulle gallerier blir funnet verdige. Dette gjelder også for de to delene ved siden av hovedmessen som går under navnet Art Unlimited og Art Statements. Her får et lite utvalg gallerier presentere kunstnerskap, større verk og installasjoner. Messen er til forveksling lik en biennale: Man møter de samme menneskene, snakker om kunst og opplever kunst. Men den teoretiske og tematiske overbygningen som kuratorer og kritikere tilbyr er borte – på godt og vondt.
Det første verket jeg møter i den enorme hallen til Art Unlimited er Carsten Höllers karusell, konstruert av metall og speil. Den er til salgs for 400 000 dollar. I karusellens husker dingler det velkjente performanceparet Eva og Adele med sine glorete kostymer. Lenge har de hatt som prosjekt å være tilstede under åpningen av anerkjente messer og biennaler, og Basel er med sitt rike og velbeslåtte kunstpublikum intet unntak. Det var mye bevegelse også i flere av de andre enorme installasjonene, f.eks. i Kader Attias Infinities, Martin Kersels Tumble Room og i John Bocks Vas-y. Sistnevnte er en dystopisk konstruksjon av et rasert interiør. Bock var selv til stede en knapp time for å ta besøkende (inkludert undertegnete) inn i installasjonen på en «performativ spinning» som bokstavelig talt fikk huset til å snurre rundt.
Også mellommenneskelig kom-munikasjon ble tematisert i to tanke-vekkende installasjoner i Art Unlimited. I Barbare Krugers dialogiske videoverk Twelve møter vi mennesker som snakker sammen. Men gjør de egentlig det? Gjennom undertekster får vi innblikk i de ulike personenes parallelle tanker, tanker som for en stor del forblir usagte. Ugo Rondinone lydverk Zero Built a Nest in My Navel fremstår som en absurd dialogisk runddans mellom en kvinne og mann i det de er i ferd med å avslutte et forhold. Gjennom språket forflyttes maktposisjoner umerkelig.

Norske på messen
Vibeke Tandberg er representert på Art Unlimited av Berlin-galleriene Klosterfeld og c/o. Tandbergs collager er systematisk satt sammen av ord og bilder fra en og samme avis. De fikk stor oppmerksomhet og ble raskt solgt. Utsolgt ble også Gardar Eide Einarsson i delen Art Statements. Einarsson er representert av Team Gallery i New York og det var Astrup Fearnley-museet som sikret seg installasjonen. Teksten er bærende for verkets politiske refleksjon, tydeliggjort gjennom T-skjortenes urovekkende tekst: «The tree of liberty must be refreshed from time to time with the blood of patriots and tyrants».
Galleri Riis er det eneste av de hjemlige galleriene som har sluppet inn på hovedmessen. Til Billedkunst forteller Espen Ryvarden at det umiddelbart gir internasjonal anerkjennelse å delta, og at det er viktig å formidle norske kunstnere til et internasjonalt publikum. Riis er representert med bl.a. Ole Jørgen Ness, Eline Mugaas og Tom Sandberg. Berlinbaserte c/o-gallerist Atle Gerhardsen opplyser at interessen for kunstnere som Vibeke Tandberg, Jan Christensen og Vanessa Baird er stor. Videre er Bjarne Melgaard representert av Galerie Krinzinger, Wien. Gallerist Sabine Dorscheid måtte henge om båsen flere ganger p.g.a. hyppig salg av Melgaards malerier. Til slutt må Elmgreen og Dragsets representasjon i flere prestisjetunge gallerier i Basel nevnes.

Nyoppdagelser
Galleri Standard fra Oslo er med i Liste i Basel, et mindre eksklusivt alternativ for gallerier som arbeider med kunstnere under 40 år. Liste holder til i en bygning et stykke bortenfor messeområdet og er stedet man går for å «oppdage» nye verk og kunstnere. Standard har raskt profilert seg som et markant galleri og flere verk av bl.a. Torbjørn Rødland, Marius Engh og Matias Faldbakken skal ha blitt solgt til utenlandske samlinger. Spesielt er Faldbakkens verk Coffetableization – en overdimensjonert bokskulptur – blitt en virkelig samlerfavoritt.
For bare få år siden var det utenkelig for museumsfolk, kuratorer, akademikere å reise til kunstmesser. I dag er grensene mellom det kommersielle og det intellektuelle blitt farlig flytende og forskjellen på en messe og en kunstmanifestasjon utviskes mer og mer. Det samme publikum skal lokkes til å komme, og arrangørene, med avtroppende Art Basel direktør Samuel Keller i spissen, har satt sammen et omfattende program med film, design og samtaler med kjente navn som Hans Ulrich Obrist, Okwoi Enwezor og Robert Storr. Slik legitimeres et kommersielt kunstkretsløp der økonomien styrer og der de sterkeste og rikeste blir vinnerne.