Kommentar til Hauge

Av: Frank Marstokk

Publisert:

Utgave: 3/2007

Del: 

En kommentar til Øystein Hauge’s «kritiske merknader» vedrørende Mariann Kommisars evalueringsrapport av «Kunstneriske forstyrrelser».

Jeg skriver dette på bakgrunn av at jeg deltok i det jeg velger å kalle Kunstneriske Forstyrrelsers(KF) «shappening» på mitt hjemsted Hemnesberget på Helgeland sommeren 2004 og var invitert til å dele disse erfaringene med deltakerne på evalueringsseminaret i Bodø nå i vår. Jeg arbeider i Helgeland Kulturinkubator som nettverksbygger, er sekretær for Helgeland Kulturforum, deltar i diverse internasjonale begivenheter innenfor musikkbransjen og driver en liten restaurant på Hemnesberget.
Jeg fant det allerede under seminaret i Bodø vanskelig å dele mange av Hauge’s synspunkter. Nok mest fordi jeg ikke er kjent med den språkformen som anvendes i kunstkritikermiljøer, jeg heller nok mere til fiskeren på Bømlos måte å ordlegge meg på, men også fordi jeg syntes Hauge utviste en grunnleggende forakt for de positive vibrasjoner som KF fra starten av, ihvertfall i mitt bilde, signaliserte.
Muligvis skal «kunst» være alarmerende og farlig, vedkommende og helst revolusjonær, men i mitt helgelandske hverdagsbilde kan disse grunnsyn ødelegge de behov dette småsamfunnet virkelig har bruk for; samvær, kommunikasjon, tidsverdi...
Smeltepunktet mellom behovet for frie tanker, drømmer, fantasier og barnehageplasser, veistandard og frivillig brannvern er meget tydelig her ute på nesset, fjernt fra gladiatorarenaene i hovedstaden eller det som verre er, byen som er nesten like stor som hovedstaden...
Da KF tok i bruk Hemnesberget, skjedde det mange ting med mange forskjellige mennesker i det lille samfunnet på randen av provinsiell oppgivelse. Markus Renvall svevde over lokalhimmelen fra status som nok en ny bygdeorginal til å bli hemmelig hyllet som trendsetter, igangsetter, finsk setter og andre positive ordrebetegnelser...
Tiden før prosjektet ble satt ut i livet var spennede for Hemnesværingene. Hvem var denne mannen, hva vil han oss? Litt liksom den lett skremte forventningen man har som tilskuer til en tryllekunstner, blir nettopp du valgt ut som den som skal lures klokka av.
Da Peptalk for Hemnesberget tok av i de solfyllte festivaldagene i august 2004 blant jazzmusikere, torvselgere, besøkende båtfolk og ur-Hemnesværinger, var det med et fantastisk driv. Jeg tør påstå at de fleste som bivånet denne happeningen aldri vil glemme den. Jeg vil ikke gå inn på de mange forskjellige ingrediensene i retten, men heller si at jeg tror det er meget sjeldent at slike offentlig arrangerte kunstutstillinger forårsaker såpass stor felles bevegelse. Eller kanskje forstyrrelser?
Det var nettopp det Hemnesværingen opplevde. Forstyrrelser. Kunstneriske sådanne, selv om den vanlige innbygger på stedet uten kino, teater, gallerier og andre kulturelle templer ikke har stort, uttalt skjønn for denne termen. Igjen stikker fiskeren fra Bømlo hodet fram og undrer seg, men med et smil... De mangefarvede følelser, sunn undring, barnslig forakt og voksen sjenerthet som veltet innover Hemnesberget den helga, ja og i månedsvis etter, har så stor verdi for identitetsdannelsen på dette stedet at det er vanskelig å ordfeste. Kunstneriske Forstyrrelser og Kunst i Nordland var med på å starte en større forståelse av selvverdet hos folket på Hemnesberget og hvis ikke det er verdt alle pengene, så forstår jeg stadig ikke kunstens sanne sjel.. Mvh, Frank Marstokk
Helgeland Kulturinkubator/Drømmefabrekken
8640 Hemnesberget.