Rakett sjonglerer mellom rollene

Av: Erlend Hammer

Publisert:

Utgave: 5/2007

Del: 

I perioden 20. september – 7. oktober arrangerer Rakett prosjektet «Curating Degree Zero» i Bergen. Erlend Hammer intervjuer Åse Løvgren og Karolin Tampere om Raketts arbeid.

Erlend: «Curating Degree Zero» kombinerer ulike tendenser, arkiv som utstilling, kunst som kunnskapsproduksjon og kuratering som tilnærmet kunstnerisk praksis. Dette virker veldig riktig akkurat nå.
Åse: CDZ ble startet i Bremen i 1998, etter et seminar om kritisk og eksperimentell formidling av samtidskunst. Arkivet består av bøker, magasiner, artikler, CD’er, DVD’er og websider fra en rekke forskjellige kuratorer, kunstner-kuratorer og kurator-samarbeid. Felles for det samlede materialet er at det kartlegger en praksis uten å prøve å danne en kanon. I Bergen fokuserer vi på den parallelle hybridpraksisen av kunstner-kuratorer, som er vår egen bakgrunn.
Karolin: Seminarer og forelesinger er hyppig brukt i institusjonelle utstillingssammenhenger, både som kunn-skapsbygging og formidling. Men det kan og fungere som et format der kunstnere kan utforske deler av sin egen praksis. Manifesta 6 (2006) er ett eksempel. Der skulle utstillingen ta form av en kunstskole, og de tre kuratorene samarbeidet med kunstnere om å organisere workshops, presentasjoner og seminarer. Målet var tre tettpakkede måneder med kunnskapsproduksjon og utveksling. Dessverre ble hele prosjektet kansellert, men kunstneren Anton Vidokle har for eksempel gjennomført deler av sine planer gjennom skoleprosjektet Unitednationsplaza i Berlin. Under årets Istanbulbiennale pågår prosjektet bfb av kuratorduoen Good Gangsters. Gjennom en rekke presentasjoner og samtaler undersøker de transformasjonen mellom kunstnerisk og kuratorisk praksis, og hvordan de selv posisjonerer seg i forhold til etiske problemstillinger. Med blant annet prosjekter som dette som bakgrunn ser vi på «Rakett presenterer CDZA i Bergen» som en unik plattform, både for vår egen utforsking av temaet, men og som en offentlig debatt om kuratorens rolle, posisjon og fremtid i Norge.

Et hybrid felt
Erlend: Dere er begge kunstnere som har fullført eller er midt i kuratorutdannelser. Hvordan tenker dere forholdet mellom de to (muligens) ulike typene arbeid i forhold til dette prosjektet?
Åse: Vi har samarbeidet om prosjektet Rakett siden 2003, der vi har utforsket nettopp dette hybride feltet. Rakett har fritt sjonglert mellom forskjellige roller, vi har også vært konsertarrangører, kinovertinner, produsenter, katalysatorer og initiativtakere. For min del vil jeg alltid være klart plassert i en kunstnerpraksis der jeg ser de forskjellige prosjektene som ulike strategier eller forhandlingsposisjoner jeg bruker overfor spesifikke situasjoner. Jeg tror at en kunstnertilværelse der en står alene på atelieret og produserer objekter aldri har vært fristende for oss. Selv om det å være kunstner er en veldig åpen rolle, er det alltid viktig for oss å definere våre egne roller innenfor hvert enkelt prosjekt, både for oss selv og overfor dem vi samarbeider med. Karolin: I forhold til CDZ i Bergen ser jeg på rollen min som kunstner og kurator som en parallell og felles aktivitet. Rakett tilgjengeliggjør materiale som vi mener er aktuelt for et norsk kunstpublikum, og aktiviserer også deler av innholdet gjennom vårt program. Siden kuratorstudiene i Norge fortsatt er relativt nye ser vi på CDZ i Bergen som en plattform for utveksling og formidling av kuratorisk praksis.
Åse: Marianne Hurum hadde en fin beskrivelse av sin kuratorvirksomhet; hun bruker kuratering som research for sin egen kunstneriske praksis. Det handler jo nettopp om å prøve ut forskjellige ideer på ulike måter.
Karolin: Jeg har alltid vært interessert i andre kunstneres eller kuratorers arbeider, ideer og prosesser. Innimellom gir dette meg en plass i prosjekter hvor jeg plutselig inntar rollen som katalysator og medprodusent.

Eksperimentering med roller
Erlend: Mange kuratorer virker redde for å gjøre «kunstneriske valg» og dermed overskride sin egen ikke-kunstneriske praksis, kan du si noe om dette i lys av din egen praksis?
Karolin: Jeg tror det blant mange unge kuratorer eksisterer en frykt for å tråkke over grensene mot kunstnere og deres ideer eller verker, grunnet de predefinerte hierarkiske strukturene innenfor kunstverdenen som lenge har dominert kurator- og kunstnerrollene. Mange kunstnere har erfaringer med og fordommer mot kuratorer som kjører på med superstar-stil og instrumentalisert bruk av kunstnere til sin egen fordel og karriere. Jeg har også opplevd mange kuratorer som forholder seg til kunstnere som fascinerende, geniale vesener som må beskyttes. Det som er mystisk er hvordan noen kuratorer klarer å få kunstnerisk praksis til å bli så mystisk.
Erlend: Kuratorer med kunstnerisk bakgrunn er kanskje mer åpne for å eksperimentere med sin rolle, noe man ser tydelig hos for eksempel Maurizio Cattelan…
Karolin: Men Cattelan definerer seg ikke som kurator, han jobber bare med kuratoriske grep og strategier. Sist som en av tre kuratorer for Berlinbiennalen 4 (2006). Hanne Mugaas har bakgrunn som billedkunstner, mens Jan B. Christensen sjonglerer mellom ulike typer virksomhet, og begge disse utøver en kuratorisk interessant praksis.

En pragmatisk tilnærming
Erlend: Er egentlig distinksjonen mellom kunstnerisk praksis og kuratering noe å diskutere lenger? Åse: Vi er ikke interessert i å slå fast noen rammer for de respektive praksisene. Tvert i mot er vi interessert i å undersøke hvordan det er mulig å bruke disse posisjonene som ligger imellom. Så vi står vel for en mer pragmatisk enn definisjonsmessig tilnærming. For eksempel skal Yvette Brackman presentere sitt prosjekt «Common Knowledge» der hun har samarbeidet med den internasjonale skofabrikanten Camper og lokale kunsthåndverkere i nordvest Russland om design av Camper-sko. Her vil lokal kunnskap og kunstneriske preferanser møte avansert kapitalistisk produksjon og belyse problematikk rundt å produsere et produkt som skal tilfredsstille kulturelle, bærekraftige, kunstneriske, tradisjonelle og økonomiske krav. I dette prosjektet bruker hun jo sin rolle som billedkunstner sammen med sterke kuratoriske grep.
Erlend: Hva er planen for å gjøre prosjektet tilgjengelig og interessant for et ikke-profesjonelt publikum?
Åse: Vi har lagt stor vekt på kommunikasjon i prosjektet både ved at vi opererer i det offentlige rom, og ved at det legges vekt på presentasjon og formidling av ellers kanskje mer utilgjengelige kunstprosjekter. For eksempel inviterer vi sammen med Geir Tore Holm til en samtale rundt et bål på Fløyenfjellet. Her skal Holm presentere første del av sitt nye prosjekt «Medisinsk Måltid», hvor han tilbereder mat som innehar helsemessige gode egenskaper både for kropp og miljø.

Åpner for dialog
Erlend: Dere presenterer også «The Living Catalogue» som består av at folk som faktisk deltok i et prosjekt forteller om det de var med på. Dette bryter jo med hele grunnkonseptet for et «arkiv», nemlig at man skal kunne bla i et materiale uavhengig av om de som laget, gjorde, skrev og så videre befinner seg langt borte. Den levende katalogen kan kanskje forstås som en tilspissing av CDZ som dokumentasjonprosjekt, nemlig at noen ting best oppleves når noen andre setter det i scene for oss som betraktere.
Karolin: «The Living Catalogue» er fortsettelsen av «The Go-Between», som var avgangsprosjektet vårt ved De Appel i Amsterdam. Vi flyttet hele vår virksomhet til en leilighet i et tidligere stigmatisert høyblokkområde. Ti kunstnere ble invitert til å lage nye prosjekter, og med en serie samtaler, utstillinger og debatter etablerte vi et publikum bestående av naboer og tilreisende kunstvant publikum. Ideen bak katalogen er å fortsette prosjektet i et omreisende, muntlig format gjennom å knytte oss til seminarer, visningsrom eller andre passende anledninger. Slik åpner vi for en dialog rundt vår og kunstnernes prosess i løpet av prosjektet, og i stedet for å trykke raskt utdatert materiale mellom to permer blir «The Go-Between» et pågående prosjekt. CDZ i Bergen får æren av å være først ut med å ønske katalogen velkommen, og alle kuratorene vil være til stede. Neste utgave foregår 3. oktober på De Appel. New York, Van Abbe, Santiago de Chile og Buenos Aires er også på listen for 2007.
Åse: CDZ handler mye om å tenke nytt rundt arkiv. Hvert sted arkivet presenteres er kunstnerne invitert til å intervenere i arkivet. Det er tidligere blitt utfordret og reorganisert både med tanke på katalogisering, aktivisering og brukersnitt. Vi har lagt vekt på å aktivisere arkivet ved å legge opp til for eksempel kvalitative samtaler rundt et måltid, konserter og presentasjoner. The Living Catalogue er jo nettopp et slikt prosjekt som belyser problemstillinger rundt kunnskapsproduksjon, dokumentering og historiefortelling.